Vår første innlevering i år i kommunikasjon og kultur faget dreide seg om Stortingsvalget 2009. Oppgaven gikk ut på å analysere tre av kanditatpartienes reklamebrosjyrer eller annen form for reklame. Jeg og Benedicte tok for oss et parti fra høyre; Fremskrittspartiet, et fra midten; Senterpartiet, og et parti som står for de venstre verdiene; Sosialistisk Venstreparti. Vi gikk inn på facebook og fant videre hvert partis nettside og analyserte alle tre for å se hvordan de når publikum.
Sosialistisk Venstrepartis nettside på facebook er ryddig og oversiktlig. Den inneholder veldig lite tekst, en god del bilder og en video, og dermed virker det som de tar sikte på de yngre leserne. Siden er sjelden oppdatert og reklamerer muligens for lite for SV.
På nettsiden til Senterpartiet er det mye aktivitet og det virker som om siden ofte oppdateres av partiets medlemmer. Her er det en hel del linker til artikler om Senterpartiet, bilder og informasjon om arrangementer som handler om partiet. På denne siden er det litt mer informasjon om partiet enn på SVs nettside, og ved å vise til arrangementer og nyheter om partiet, blir reklameringen god.
Fremskrittspartiets nettside inneholder en god del informasjon og få bilder, det er altså lagt mer vekt på den skriftlige framstillingen enn den auditive. Her treffer Fremskrittspartiet mest sannsynlig den eldre gruppen lesere som kanskje allerede har gitt stemme til partiet.
Når vi analyserte nettsidene prøvde vi å trekke inn to ulike kommunikasjonsmodeller; prosessmodellen og tegnmodellen. Hvordan vi brukte prosessmodellen i forhold til nettsidene kan kort forklares med at Partiet som står bak nettsiden er senderen, som gjennom et medium (facebook) sender et budskap til mottakerne, eller brukerne av facebook. Budskapet er nok i dette tilfellet ”Stem på vårt parti!”
Tegnmodellen kan trekkes inn ved at referenten er partiet, tegnet er nettsiden og referansen, som henviser til referenten, er det partiet står for.
Det er vanskelig å analysere nettsidene til partiene siden de er innenfor facebook, som er hovednettstedet. Nettsidene følger en standard farcebook-mal og har for få personlige trekk. Men måten de ulike partiene velger å bruke nettsiden på kan fortelle mye om dem.
Facebook kan fungere som en god reklamasjon for partiene under valgkampen, og dette er særlig fordi nettstedet er veldig populært for tiden og brukes av folk i alle aldre (spesielt de yngre, vel og merke)
