Innledning
Forfatteren bak novellen ”En som ligner på deg” heter Mori Yöko, og den er hentet fra Novellesamlingen ”Japan forteller”.
Jeg antar at temaet for denne teksten er følelser, forhold mellom mennesker eller livet, og at motivet er å forstå hvor fort følelser kan snus opp ned på kort tid grunnet en liten ytre påvirkning. For eksempel en latter, en kommentar osv.
Handling og personer
Novellen er delt inn i seks kapitler, og etter min mening forteller hvert av kapitlene en historie om en persons liv og hverdag. Og hver av disse historiene handler om en eller flere personers tanker og følelser som endrer seg brått på grunn av en handling. Enten det er noe som blir sagt eller gjort, får det uansett personens følelser til å skifte retning.
Et eksempel er fra det første kapitlet som heter Rapet. Kapitlet handler om en mann som står ute i solen og kjenner at livet er herlig. Han tenker over alt som er godt og alt han er glad for i livet sitt. Men da han skal til å trekke et tilfreds sukk, kommer det et rap. Og med dette endres de positive følelsene hans til noe negativt, da han kommer til å tenke på den usunne maten han nettopp har spist, og hvilket stressende liv han egentlig har. Slik endrer en handling en følelse på kort tid, og det er dette som går igjen gjennom hele novellen.
I og med at det ikke er en novelle med en sammensatt handling er det heller ikke én hovedperson, men derimot flere. Personenes personlige opplysninger forblir anonyme gjennom hele novellen, da verken navn eller annen informasjon om utseende er nevnt.
I det første kapitlet handler det om en mann som bor i et lite hus, en kone, to små barn og en hund. Han er lykkelig en stund, til han kommer på hvor sliten og lei han er av alt maset hjemme og på jobben. I det neste kapitlet møter vi en kvinne og ektemannen hennes. De har i det siste hatt et anstrengt forhold, og kvinnen er irritert på mannen. Hun er i dårlig humør, helt til mannen plutselig bryter ut i latter og hun blir nødt til å lette på humøret hun og.
I tredje kapittel møter vi en kvinne og en mann som snart skal rømme unna hverdagen og det gamle livet(kvinnen skal dra fra hjemmet med ektemannen og hennes to barn). Hun har vært sikker på sitt valg, helt til mannen plutselig virker redd og usikker. Dette endrer holdningen hos kvinnen da hun selv blir usikker på valget hun har tatt, og det virker som hennes følelser for mannen snur seg fra beundring til forakt.
I det fjerde kapitlet er det to ektefeller som feirer 15.års bryllupsdag. De har det bra, men kvinnen har mistet den gleden hun hadde før. Da hun prøver å fortelle mannen sin om dette, tar han ikke hintet, og de fortsetter å sitte der mer ensomme enn noen gang. I det femte kapitlet møter vi en sønn og faren hans. Sønnen plages av at faren aldri har tid til han. Etter å ha fortalt det til faren i flere år, uten noen endring, tar faren endelig initiativ til å leke. Da de lekeslåss kommer de sårede og sinte følelsene til sønnen fram, og slossingen blir dermed en blanding av lek og sinte følelser.
Det sjette og siste kapitlet er heller vanskelig å tolke, men det handler om et par, usikkert om de er gift eller ikke. Paret har tydeligvis ikke hatt kontakt med kvinnens far på tre år, og det virker som om det kan ha noe med at faren ikke har villet godkjenne datterens mann. Kvinnen har lenge hatt behov for en forsoning med faren, men mannen har aldri villet gjort noe med det, inntil han plutselig forandrer mening og går med på å forsone seg med faren hennes.
At synet hans forandret seg på så kort tid, kan ha noe med dialogen deres å gjøre, det at hun innrømmer at faren muligvis er en stabeis. Det kan ha en sammenheng med at mannen ser hvor sliten kvinnen ser ut, eller det kan rett og slett ha noe med snøfallet som kommer, for første gang på lenge. En forandring og et vendepunkt.
Forteller og synsvinkel
Novellen er skrevet i allvitende ståsted, der fortelleren står utenfor handlingen men samtidig kjenner til personenes tanker og følelser. I tillegg blir den fortalt i tredjeperson, som for eksempel en av setningene: ”Du lyver, sa hun kaldt og nikket mot sigarettsneipene som lå ved føttene hans”.
At fortelleren står utenfor og ser på livet til personene i hvert av kapitlene, gjør effekten av at dette er noe alle mennesker gjennomgår forsterkes. Jeg kan se for meg handlingen som om jeg står utenfor, eller like ved personene i fortellingen, og ser på. Og jeg får en følelse av at dette er menneskelig, noe man kan kjenne seg igjen i. Livets smidige måter å endre følelser på kort tid.
Handling og komposisjon
Hver historie, altså hvert kapittel, er skrevet i kronologisk rekkefølge. Det er verken tilbakeblikk eller frampek, og det er heller ingen parallelle handlinger i fortellingene. Men hele novellen til sammen har flere handlinger, og handlingene foregår verken samtidig eller kronologisk etter hverandre. De starter sin plass i personenes livshistorie, enten det er på formiddagen, på morgenen eller på natten, og har ingen sammenheng med de andre kapitlene.
Gjennom hele novellen er det én gjentakelse som går igjen. Det er begynnelsen på hvert kapittel, og den er slik: ”Tokyo, den perpendikulære byen”. Med dette tror jeg forfatteren mener byen der alt går rundt, der livet snurrer og dagene går. Etterpå kommer det en beskrivelse av når handlingen foregår. For eksempel ”Om morgenen på perrongen”.
Etter at hver tekst har begynt med ”Tokyo, den perpendikulære byen”, får vi presentert en eller to personer, som hver har sine følelser og tanker om livet, og så kommer en kort handling. Det som er så spesielt med novellen er at det i hvert kapittel er et vendepunkt i fortellingen, der hovedpersonen etter et avgjørende øyeblikk endrer følelsene eller skifter oppfatning på livet. Det er aldri noe klart klimaks i novellen, fordi høydepunktet går inn i vendepunktet der alt endres.
Person- og miljøskildring
Ettersom hver person kun blir presentert i korte fortellinger, blir det lite personlig og jeg får ikke noe forhold til personene. Men som tidligere nevnt har hver person noe de tenker over her i livet, enten de er fornøyd eller ikke, og det har gjerne tilknytning til et forhold de har mellom et annet menneske, for eksempel ektefellen. Og i vendepunktet i fortellingen forandrer personen standpunkt.
I novellen foregår handlingen i forskjellige miljøer, det er ett miljø for hvert kapittel. Og alle disse miljøene, enten det er i byen, hjemme i huset, ute på verandaen eller på perrongen, har en sammenheng med hovedpersonens problemstilling, eller tanker om livet. For eksempel i fortellingen om kvinnen og mannen som har tenkt å reise fra alle og få seg et nytt liv, der foregår handlingen på perrongen, og toget som står foran dem blir skildret og er en del av handlingen.
Ordvalg og setninger som virkemidler
Språket forfatteren bruker gjennom hele novellen er enkelt og det er mye bruk av korte setninger. Novellen består både av beskrivende setninger og direkte tale. Slik blir vi godt kjent med personene, siden vi både følger dem gjennom tankene og handlingene deres, og gjennom samtale med andre.
Forfatteren er dessuten flink med bruken av beskrivende adjektiv og det er dermed lett å se for seg handlingen. Et eksempel på en god beskrivende setning er: ”Det var den smale stripen med dypblå himmel og vintersolens varmende berøring som for et øyeblikk ledet han til sentimentalitet”.
Hvis jeg skal sammenlikne språket i replikkene med språket i resten av teksten, synes jeg at språket i replikkene er noe enklere enn språket i resten av teksten, men det er heller ikke uventet. Forfatteren beskriver samtidig noen av dialogene også, hvordan de blir sagt og hvordan personene framstår etterpå. For eksempel: ”Nei, jeg har bestemt meg, svarte hun resolutt og stirret intenst på toget som stod klart til avgang.
I novellen er det ingen bruk av metaforer, og lite sammenlikninger, men det er likevel enkelte tilfeller, som for eksempel sammenlikningen i kapittel to: ”De minnet om to dyvåte katter der de sammenlenket la i vei hjemover”. Slike sammenlikninger er med på å skape et lystig språk og en mer morsom leseopplevelse.
Konklusjon: tolkning og lesemåter
Jeg synes denne novellen er god og den er skrevet på en måte som er lett å kjenne seg igjen i. Hver fortelling i novellen er rett og slett menneskelige, og det tror jeg forfatteren hadde et ønske om da hun skrev den. Budskapet er nemlig noe som angår oss alle sammen, hvert menneske har følelser og tanker om livet, og våre følelser er så skjøre at det skal lite til for at de skal endres totalt, enten til det positive eller det negative. Det avhenger av hvilken situasjon vi befinner oss i og med hvilke mennesker vi omgir oss med hvordan følelsene våre er, følelsenes relasjoner til mennesker og gjenstander er sterke.
Dette budskapet om at det er så lett å forandre tanker og holdning på grunn av en ny handling som inntreffer, går som en rød tråd gjennom hele novellen.
Jeg for min del anser novellen som en slags lærdom, eller en liten pekepinn på hvordan vi mennesker er knyttet til hverandre og jorden vi befinner oss på, og siden forfatteren trekker inn flere historier om noen personers liv, får hun fram at dette gjelder en hver person, uansett hvilket liv en har.
