I forbindelse med oppgaven vi fikk i Kommunikasjon og Kultur om å analysere et autentisk kommunikasjonsprogram, valgte jeg og Ida-Marie å analysere en episode av Skavlan der Will Smith og kona Jade Pinkett Smith var gjester i programmett.
Oppgaven gikk ut på å studere både det verbale og det non-verbale kroppsspråket hos deltakerne i programmet. Dette ble interessant å studere, ettersom både Will og Jade gjorde mye ut av seg både verbalt og non-verbalt. Siden begge er skuespillere er de vant til å uttrykke seg mye, gjerne med mye bruk av kroppssbevegelser, mimikk og gester. Dessuten gjør deres amerikanske bakgrunn at det for dem er normalt å ville prate høyest og mest, og turskifte (bytting av ordet) forekommer veldig ofte.
Vi fant ut at dette var et uformellt oglite høytidelig kommunikasjonsprogram.
I denne perioden har vi jobbet med kroppsspråk i kommunikasjon og kultur, og i den annledning fikk vi i oppgave å dramatisere temaet to og to. Jeg og Mai-Elise laget en bildeserie som viste en situasjon der kroppsspråk kom tydelig fram. Det var rett og slett en bildeserie om et Jobbintervju. Vi erfarte at teknologien ikke alltid er like samarbeidsvillig, og vi slet med å få fikset alt til rett tid. Derfor ble ikke resultatet så bra som det kunne blitt, men her er den i ferdig form:
Vår første innlevering i år i kommunikasjon og kultur faget dreide seg om Stortingsvalget 2009. Oppgaven gikk ut på å analysere tre av kanditatpartienes reklamebrosjyrer eller annen form for reklame. Jeg og Benedicte tok for oss et parti fra høyre; Fremskrittspartiet, et fra midten; Senterpartiet, og et parti som står for de venstre verdiene; Sosialistisk Venstreparti. Vi gikk inn på facebook og fant videre hvert partis nettside og analyserte alle tre for å se hvordan de når publikum.
Sosialistisk Venstrepartis nettside på facebook er ryddig og oversiktlig. Den inneholder veldig lite tekst, en god del bilder og en video, og dermed virker det som de tar sikte på de yngre leserne. Siden er sjelden oppdatert og reklamerer muligens for lite for SV.
På nettsiden til Senterpartiet er det mye aktivitet og det virker som om siden ofte oppdateres av partiets medlemmer. Her er det en hel del linker til artikler om Senterpartiet, bilder og informasjon om arrangementer som handler om partiet. På denne siden er det litt mer informasjon om partiet enn på SVs nettside, og ved å vise til arrangementer og nyheter om partiet, blir reklameringen god.
Fremskrittspartiets nettside inneholder en god del informasjon og få bilder, det er altså lagt mer vekt på den skriftlige framstillingen enn den auditive. Her treffer Fremskrittspartiet mest sannsynlig den eldre gruppen lesere som kanskje allerede har gitt stemme til partiet.
Når vi analyserte nettsidene prøvde vi å trekke inn to ulike kommunikasjonsmodeller; prosessmodellen og tegnmodellen. Hvordan vi brukte prosessmodellen i forhold til nettsidene kan kort forklares med at Partiet som står bak nettsiden er senderen, som gjennom et medium (facebook) sender et budskap til mottakerne, eller brukerne av facebook.Budskapet er nok i dette tilfellet ”Stem på vårt parti!”
Tegnmodellen kan trekkes inn ved at referenten er partiet, tegnet er nettsiden og referansen, som henviser til referenten, er det partiet står for.
Det er vanskelig å analysere nettsidene til partiene siden de er innenfor facebook, som er hovednettstedet. Nettsidene følger en standard farcebook-mal og har for få personlige trekk. Men måten de ulike partiene velger å bruke nettsiden på kan fortelle mye om dem.
Facebook kan fungere som en god reklamasjon for partiene under valgkampen, og dette er særlig fordi nettstedet er veldig populært for tiden og brukes av folk i alle aldre (spesielt de yngre, vel og merke)
I denne perioden i Kommunikasjon og kultur har vi holdt på med hver våre musikkvideoer som vi skulle ta for oss og til slutt fortelle om i klassen. Jeg har valgt Thriller som er en musikkvideo fra 80-tallet av Michael Jackson. En lang video å ta fatt i, men tross det var den veldig interessant.
Thriller er først og fremst ei låt av Michael Jackson, også kjent som ”King of Pop”. Michael Jackson er i år 51 år gammel, og har hatt en lang karriere, ikke bare som artist men også som b.l.a. plateprodusent, danser, koreograf, skuespiller og mer til. Mest kjent er han som artist og han har mange trofaste fans. Og det var på 80-tallet at det slo til..
Thriller er ei av låtene på albumet med samme navn som ble gitt ut i 1982. Selve låta handler om alskens skrekk og gru, og Michael Jackson synger om ”the Thriller night” da alle monstre og udyr kommer fram, og alle er sjanseløs, for de er blodtørstige. Teksten synes jeg er god og jeg liker alle adjektivene og måten han beskriver hendelsene på. Året etter at Thriller kom ble musikkvideoen til låten publisert. Videoen varte i hele 14 minutter og den er dermed heller en minifilm og en skrekkfilm enn en musikkvideo. Videoen ble regissert av John Landis, og den var den dyreste filmsatsingen i sin tid med et pengeforbruk på rundt 500 000 dollar. Den ble også godt mottatt og vant to Grammy Awards for beste video.
Denne musikkvideoen er først og fremst en fortellende video, da det er en handling gjennom hele videoen, den opptrer jo som en spillefilm. Samtidig berører den også sjangeren konseptvideo av den grunn at den formidler en bestemt type stemning (her er stemningen mørk og ekkel) også er det lagt til noen effekter i form av lydeffekter og en tåke som mest sannsynlig er lagt på etterpå. Når det gjelder klær og kostymer er det såklart mest kostymebruk da de som er med i filmen stort sett er monstre og udyr, og de har da også veldig flotte kostymer som får monstrene til å se ekte ut. De to hovedpersonene er ikledd typiske 80-tallsklær, jenta i samtidens typiske dongeridrakt og Michael Jackson som selv spiller hovedrollen har også tidstypiske klær med discopreg. Men han har, i motsetning til de andre blasse og mørke fargene, knallrøde klær som gjør at han skiller seg ut. Det er neppe tilfeldig, og at han har fargen rød er kanskje heller ikke helt tilfeldig med tanke på at rødt kan symbolisere blod.. For å ta for meg litt av det tekniske vil jeg først og fremst si at klippene henger godt sammen med musikken. De ofte skiftende klippene passer til den noenlunde raske rytmen i sangen, og i stedet for å zoome underveis i klippene har de heller skiftet mye mellom nærbilde og oversiktsbilde. Gjennom hele filmen er det brukt mye normalperspektiv, men det er også bruk av både fugle- og froskeperspektiv. Et eksempel på bruk av fugleperspektiv i filmen er på slutten da jenta sitter i sofaen og monstrene kommer truende mot henne. Da filmer kameraet jenta ovenfra, noe som gjør at jenta ser ekstra liten og hjelpesløs ut. Froskeperspektiv blir brukt for å få monstrene til å se mer mektige og truende ut. Det er en klar sammenheng mellom videoen og sangen. Først og fremst er jo videoen laget i sammenheng med sangen, men det som er interessant er at sangen er tilpasset etter videoen. Versene og refrengene har fått endret rekkefølgen for at det skal stemme inn i filmens handling. Selve sentrumet i filmen er filmens handling med personer og effekter, det er ikke sangen jeg først legger merke til. Men samtidig framheves sangen ved hjelp av filmen.
Thriller er en veldig anerkjent musikkvideo, og jeg tror den er tidløs i og med at den ikke er alt for tidstypisk for 80-tallet. Det som gjør den til en 80-tallsvideo er dansingen, som var vanlig å ta i bruk på den tiden, men stort sett er musikkvideoen original og det er mest sannsynlig det som har gjort den så populær. Den er enda en populær og godt omtalt video. Mye av innholdet, som for eksempel dansekoreografien, er blitt en del av en global pop kultur.
Jeg synes denne musikkvideoen er god, og den vekker litt ekle og skremmende følelser i meg, men samtidig er det også noe humoristisk ved den på grunn av at den er så gjennomført og at den er full av overdrivelser. Kort sagt en god og original musikkvideo.
På fredagen hadde vi i Kommunikasjon og kultur klassen en avstemning om hvilket av de seks kulturhusforslagene vi likte best. Vi skrev på hver vår lapp hvilket forslag vi hadde på første plass og hvilket som fikk en god plass nummer to. Da vi telte opp stemmene viste det seg at det prosjektet som gikk av med seieren i vår klasse var prosjektet Polonaise, som vant med fem stemmer. På andreplass havnet Kardemomme og Kulturfjellet med to stemmer hver.
Grunnen til at det var Polonaise som fikk flest stemmer kan være at det er noe som er nytt og interessant. Dessuten låter jo navnet ganske spennende, noe som sikkert gjør seg i Bodø?
I perioden etter jul har vi i Kommunikasjon og kulturfaget jobbet med de ulike forslagene til nytt kulturhus i Bodø. Vi fikk hvert vårt forslag som vi skulle fordype oss i, og sammen med Benedicte tok vi for oss det prosjektet som kalles for ”2M2PC- Tre store steiner i en elv”
Jeg har ingen anelse på hva som menes med 2M2PC, men resten av navnet har høyst sannsynlig sammenheng i at prosjektet inneholder tre bygninger, og det kunne sett ut som tre store steiner i en elv?
Den ene av disse tre bygningene er selve kulturhuset, og det skal visstnok være så mye som 38 meter høyt, og det er dermed denne bygningen som skal bli fokuspunktet. De andre to bygningene er begge det vi skal kalle for biblioteket, der den ene blir en blackbox, og den andre blir selve avdelingen for bøker og lesesaler. Sistnevnte bygning skal ha store vegger av glass, som har som funksjon å slippe mest mulig lys inn i biblioteket.
Dette nokså spesielle prosjektet har et moderne utseende, der veggene er gråhvite og har forskjellige mønstre i form av ruter og streker. Mønstrene gjør prosjektet fort litt rotete, da det gir liten sammenheng med bygningene rundt.
Bildene som er gitt av de innvendige løsningene for prosjektet virker noe bedre enn de ytre. Foyeen skal være stor og inneholde flere serveringssteder. Biblioteket ser veldig moderne og veldig oversiktlig ut, og i en av etasjene skal det være en ungdomskafé. Dette høres ut som et bra tilbud for ungdommen, for det er jo praktisk å kunne sette seg ned og lese i nylånte bøker til en varm kopp kaffe. Også er det storsalen, som skal ha rom for 1000 personer og som jeg har en god tanke om. Med setene plassert i en halvsirkel rundt scenen oppe i litt høyde, minner det litt om en operasal, og det virker flott å sitte der og ta til seg alle slags kulturelle innslag.
Prosjektet har også flere fasiliteter å by på, blant annet kaféer, bar, restaurrant, Sinus og VIP-rom. Jeg synes det virker som det har praktiske løsninger inni, men de ytre løsningene er jeg ikke helt fornøyde med da konklusjonen er at det kanskje ikke passer så godt inn byen?
Innledning Forfatteren bak novellen ”En som ligner på deg” heter Mori Yöko, og den er hentet fra Novellesamlingen ”Japan forteller”.
Jeg antar at temaet for denne teksten er følelser, forhold mellom mennesker eller livet, og at motivet er å forstå hvor fort følelser kan snus opp ned på kort tid grunnet en liten ytre påvirkning. For eksempel en latter, en kommentar osv.
Handling og personer Novellen er delt inn i seks kapitler, og etter min mening forteller hvert av kapitlene en historie om en persons liv og hverdag. Og hver av disse historiene handler om en eller flere personers tanker og følelser som endrer seg brått på grunn av en handling. Enten det er noe som blir sagt eller gjort, får det uansett personens følelser til å skifte retning.
Et eksempel er fra det første kapitlet som heter Rapet. Kapitlet handler om en mann som står ute i solen og kjenner at livet er herlig. Han tenker over alt som er godt og alt han er glad for i livet sitt. Men da han skal til å trekke et tilfreds sukk, kommer det et rap. Og med dette endres de positive følelsene hans til noe negativt, da han kommer til å tenke på den usunne maten han nettopp har spist, og hvilket stressende liv han egentlig har. Slik endrer en handling en følelse på kort tid, og det er dette som går igjen gjennom hele novellen.
I og med at det ikke er en novelle med en sammensatt handling er det heller ikke én hovedperson, men derimot flere. Personenes personlige opplysninger forblir anonyme gjennom hele novellen, da verken navn eller annen informasjon om utseende er nevnt.
I det første kapitlet handler det om en mann som bor i et lite hus, en kone, to små barn og en hund. Han er lykkelig en stund, til han kommer på hvor sliten og lei han er av alt maset hjemme og på jobben. I det neste kapitlet møter vi en kvinne og ektemannen hennes. De har i det siste hatt et anstrengt forhold, og kvinnen er irritert på mannen. Hun er i dårlig humør, helt til mannen plutselig bryter ut i latter og hun blir nødt til å lette på humøret hun og.
I tredje kapittel møter vi en kvinne og en mann som snart skal rømme unna hverdagen og det gamle livet(kvinnen skal dra fra hjemmet med ektemannen og hennes to barn). Hun har vært sikker på sitt valg, helt til mannen plutselig virker redd og usikker. Dette endrer holdningen hos kvinnen da hun selv blir usikker på valget hun har tatt, og det virker som hennes følelser for mannen snur seg fra beundring til forakt.
I det fjerde kapitlet er det to ektefeller som feirer 15.års bryllupsdag. De har det bra, men kvinnen har mistet den gleden hun hadde før. Da hun prøver å fortelle mannen sin om dette, tar han ikke hintet, og de fortsetter å sitte der mer ensomme enn noen gang. I det femte kapitlet møter vi en sønn og faren hans. Sønnen plages av at faren aldri har tid til han. Etter å ha fortalt det til faren i flere år, uten noen endring, tar faren endelig initiativ til å leke. Da de lekeslåss kommer de sårede og sinte følelsene til sønnen fram, og slossingen blir dermed en blanding av lek og sinte følelser.
Det sjette og siste kapitlet er heller vanskelig å tolke, men det handler om et par, usikkert om de er gift eller ikke. Paret har tydeligvis ikke hatt kontakt med kvinnens far på tre år, og det virker som om det kan ha noe med at faren ikke har villet godkjenne datterens mann. Kvinnen har lenge hatt behov for en forsoning med faren, men mannen har aldri villet gjort noe med det, inntil han plutselig forandrer mening og går med på å forsone seg med faren hennes.
At synet hans forandret seg på så kort tid, kan ha noe med dialogen deres å gjøre, det at hun innrømmer at faren muligvis er en stabeis. Det kan ha en sammenheng med at mannen ser hvor sliten kvinnen ser ut, eller det kan rett og slett ha noe med snøfallet som kommer, for første gang på lenge. En forandring og et vendepunkt.
Forteller og synsvinkel Novellen er skrevet i allvitende ståsted, der fortelleren står utenfor handlingen men samtidig kjenner til personenes tanker og følelser. I tillegg blir den fortalt i tredjeperson, som for eksempel en av setningene: ”Du lyver, sa hun kaldt og nikket mot sigarettsneipene som lå ved føttene hans”.
At fortelleren står utenfor og ser på livet til personene i hvert av kapitlene, gjør effekten av at dette er noe alle mennesker gjennomgår forsterkes. Jeg kan se for meg handlingen som om jeg står utenfor, eller like ved personene i fortellingen, og ser på. Og jeg får en følelse av at dette er menneskelig, noe man kan kjenne seg igjen i. Livets smidige måter å endre følelser på kort tid.
Handling og komposisjon Hver historie, altså hvert kapittel, er skrevet i kronologisk rekkefølge. Det er verken tilbakeblikk eller frampek, og det er heller ingen parallelle handlinger i fortellingene. Men hele novellen til sammen har flere handlinger, og handlingene foregår verken samtidig eller kronologisk etter hverandre. De starter sin plass i personenes livshistorie, enten det er på formiddagen, på morgenen eller på natten, og har ingen sammenheng med de andre kapitlene.
Gjennom hele novellen er det én gjentakelse som går igjen. Det er begynnelsen på hvert kapittel, og den er slik: ”Tokyo, den perpendikulære byen”. Med dette tror jeg forfatteren mener byen der alt går rundt, der livet snurrer og dagene går. Etterpå kommer det en beskrivelse av når handlingen foregår. For eksempel ”Om morgenen på perrongen”.
Etter at hver tekst har begynt med ”Tokyo, den perpendikulære byen”, får vi presentert en eller to personer, som hver har sine følelser og tanker om livet, og så kommer en kort handling. Det som er så spesielt med novellen er at det i hvert kapittel er et vendepunkt i fortellingen, der hovedpersonen etter et avgjørende øyeblikk endrer følelsene eller skifter oppfatning på livet. Det er aldri noe klart klimaks i novellen, fordi høydepunktet går inn i vendepunktet der alt endres.
Person- og miljøskildring Ettersom hver person kun blir presentert i korte fortellinger, blir det lite personlig og jeg får ikke noe forhold til personene. Men som tidligere nevnt har hver person noe de tenker over her i livet, enten de er fornøyd eller ikke, og det har gjerne tilknytning til et forhold de har mellom et annet menneske, for eksempel ektefellen. Og i vendepunktet i fortellingen forandrer personen standpunkt.
I novellen foregår handlingen i forskjellige miljøer, det er ett miljø for hvert kapittel. Og alle disse miljøene, enten det er i byen, hjemme i huset, ute på verandaen eller på perrongen, har en sammenheng med hovedpersonens problemstilling, eller tanker om livet. For eksempel i fortellingen om kvinnen og mannen som har tenkt å reise fra alle og få seg et nytt liv, der foregår handlingen på perrongen, og toget som står foran dem blir skildret og er en del av handlingen.
Ordvalg og setninger som virkemidler
Språket forfatteren bruker gjennom hele novellen er enkelt og det er mye bruk av korte setninger. Novellen består både av beskrivende setninger og direkte tale. Slik blir vi godt kjent med personene, siden vi både følger dem gjennom tankene og handlingene deres, og gjennom samtale med andre.
Forfatteren er dessuten flink med bruken av beskrivende adjektiv og det er dermed lett å se for seg handlingen. Et eksempel på en god beskrivende setning er: ”Det var den smale stripen med dypblå himmel og vintersolens varmende berøring som for et øyeblikk ledet han til sentimentalitet”.
Hvis jeg skal sammenlikne språket i replikkene med språket i resten av teksten, synes jeg at språket i replikkene er noe enklere enn språket i resten av teksten, men det er heller ikke uventet. Forfatteren beskriver samtidig noen av dialogene også, hvordan de blir sagt og hvordan personene framstår etterpå. For eksempel: ”Nei, jeg har bestemt meg, svarte hun resolutt og stirret intenst på toget som stod klart til avgang.
I novellen er det ingen bruk av metaforer, og lite sammenlikninger, men det er likevel enkelte tilfeller, som for eksempel sammenlikningen i kapittel to: ”De minnet om to dyvåte katter der de sammenlenket la i vei hjemover”. Slike sammenlikninger er med på å skape et lystig språk og en mer morsom leseopplevelse.
Konklusjon: tolkning og lesemåter Jeg synes denne novellen er god og den er skrevet på en måte som er lett å kjenne seg igjen i. Hver fortelling i novellen er rett og slett menneskelige, og det tror jeg forfatteren hadde et ønske om da hun skrev den. Budskapet er nemlig noe som angår oss alle sammen, hvert menneske har følelser og tanker om livet, og våre følelser er så skjøre at det skal lite til for at de skal endres totalt, enten til det positive eller det negative. Det avhenger av hvilken situasjon vi befinner oss i og med hvilke mennesker vi omgir oss med hvordan følelsene våre er, følelsenes relasjoner til mennesker og gjenstander er sterke.
Dette budskapet om at det er så lett å forandre tanker og holdning på grunn av en ny handling som inntreffer, går som en rød tråd gjennom hele novellen.
Jeg for min del anser novellen som en slags lærdom, eller en liten pekepinn på hvordan vi mennesker er knyttet til hverandre og jorden vi befinner oss på, og siden forfatteren trekker inn flere historier om noen personers liv, får hun fram at dette gjelder en hver person, uansett hvilket liv en har.
